Skriveråd

Kilde: Designsystemet.no Lesetid: 6 minutter

Komponentene i designsystemet skal fylles med informasjon til brukerne. Når vi gjør det, er det viktig at vi skriver på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Brukerne skal finne, forstå og gjøre det de kom til tjenesten for å gjøre.

Her får du noen generelle råd om klarspråk, og lenker videre hvis du vil lese mer om hvordan du kan skrive klart og tydelig. I tillegg er det råd om språk i retningslinjene for de enkelte komponentene i designsystemet.

Test på ekte brukere

Det aller viktigste du kan gjøre for å sikre at brukerne forstår det du skriver, er å brukerteste. Test tidlig og hyppig, og test på ekte brukere. Test ord og begreper. Bruk reell tekst både når du tester tidlige skisser og protyper. KS har mange gode råd om hvordan du kan teste om brukerne forstår det du skriver.

Slik skriver du kort og tydelig

Et råd for hvordan du kan skrive tydelig og klart, er ofte også et råd om hvordan du kan skrive kort. La det komme tydelig fram hvem som gjør hva. Tenk at du skriver en samtale. I tillegg er det viktig å skrive konkret, plassere verbene tidlig i setningene og ikke bruke unødvendige substantiver.

Hvem som gjør hva må komme tydelig fram

I digitale tjenester er det viktig at brukerne lett forstår hvem som skal gjøre hva. Regelverk og lover har ofte passivt språk og det har også preget det offentlige språket generelt. Når vi skriver passivt blir det utydelig hvem som gjør hva.

Derfor skal vi skrive aktivt og som om vi snakker direkte til brukeren. Vi skal bruke ord som “du” og “vi”.

Eksempel

Ikke skriv: Du blir sendt en e-post når søknaden er behandlet.
Skriv heller: Du får en e-post fra oss når søknaden er behandlet.

Unngå substantivsjuken

Når vi bruker mange substantiver, blir teksten tung å lese og vi bruker flere ord enn nødvendig. Særlig gjelder det når vi gjør et verb om til et substantiv, for eksempel når vi velger å skrive «foreta en utredning» i stedet for å «utrede». Du kan sjekke om teksten er substantivsjuk ved å se etter ord som slutter på «-ing» og «-else» og har en «av» foran.

Eksempel

Ikke skriv: Vi har foretatt en behandling av søknaden.
Skriv heller: Vi har behandlet søknaden.

Sett verbet så tidlig som mulig i setningen

Når språket blir formelt plasserer vi i ofte verbet for langt ut i setningen. Det gjør at du må lese mange ord før du får verbet, og det blir vanskeligere å huske hva som sto tidlig i setningen.

Eksempel

Ikke skriv: Arbeidstaker har en del plikter som må oppfylles.
Skriv heller: Arbeidstaker må oppfylle noen plikter.

Mikrotekster

Mikrotekster er de små tekstene i det grafiske brukergrensesnittet (GUI) til et produkt eller en tjeneste, for eksempel ledetekster, knappenavn og meldinger.

Titler

Titler og overskrifter skal ikke ha punktum etter norske tegnsettingsregler. I noen tilfeller bruker vi utropstegn, for eksempel på en førsteside der vi skriver «Velkommen!» Vi anbefaler imidlertid å unngå utropstegn i titler om du kan. Formuler heller en hel setning: «Velkommen til seminar om sikkerhet».

Ingress under titler

En ingress kan bestå av én eller flere setninger. Den følger derfor vanlige tegnsettingsregler og skal ha punktum.

Ledetekster

Ledetekster skal aldri ha punktum, og heller ikke kolon eller utropstegn. Hvis ledeteksten er formulert som et spørsmål, som kan være tilfelle i et skjema, skal det være spørsmålstegn. Merk at ledetekster alltid skal ha stor forbokstav i det første ordet.

Beskrivelser under ledetekster

Ofte har vi en beskrivelse under en ledetekst, for å hjelpe brukerne kjapt med å forstå hva de skal gjøre. Denne teksten regnes som én eller flere vanlige setninger, og skal ha punktum.

Hjelpetekster

Hjelpetekster er de tekstene som vi ofte skjuler under en i eller et ? i grensesnittet. De erstattes nå ofte med en beskrivelse som er synlig hele tiden. Hvis vi likevel skal bruke hjelpetekst, regner vi den som vanlige setninger og de skal ha punktum.

Meldinger

Vi skriver infomeldinger, valideringsmeldinger og feilmeldinger med punktum. En huskeregel for å finne ut om du skal sette punktum, er å tenke på om det kunne vært mer enn én setning her. Hvis ja, sett punktum.

Knapper

Knappenavn skal aldri ha punktum.

Trekkspillister (accordions)

Vi bruker ikke punktum i den innledende teksten i en trekkspilliste. Den regnes som en overskrift. Teksten som kommer under følger vanlige tegnsettingsregler for setninger/avsnitt, og skal ha punktum.

Anbefalinger om felles begreper

Ord	Anbefaling
Slett	Vi anbefaler Slett som knappenavn over alt. Det er for å unngå å ha to begreper for samme handling. Hvis vi trenger å presisere at noe “blir borte permanent” kan vi enten gi en advarsel, eller skrive «Slett permanent» på knappen. Vi har landet på å ikke bruke Fjern. Vi trenger ikke to begreper for samme handling.
Neste/Forrige	Vi anbefaler Neste og Forrige på knapper på bokmål, og Neste + Tilbake på nynorsk, hvis man vil unngå Førre.
Gå videre/Gå tilbake/Gå til	Kan brukes til brødsmulesti/navlink. På den måten skiller vi mellom neste steg i flyten og handlingen «å bla i mye informasjon».
Endre	Vi anbefaler Endre over Rediger. Det er kort og kjent for alle.
Lukk	Vi anbefaler Lukk som tekst for å lukke modaler, hvis det trengs noe mer enn x-symbol/ikon.
Vis/Skjul	Vi anbefaler Vis og Skjul som tekst i for eksempel i trekkspillister/nedtrekk. Mange bruker kun chevron-symbolet (^) eller pil ned og opp. I lister med mye tekst, der deler av ingressen vises, kan vi vurdere Vis mer og Vis mindre.

Skumlesing

Når vi er på en nettside eller i en app, skanner vi etter noe som kan fange oppmerksomheten vår, et hint eller tips om hva som er viktig, hva vi skal gjøre eller om vi kan finne svar på det vi lurer på i et avsnitt.

Når vi har god struktur på innholdet og bruker klart språk og ord som folk kjenner igjen, blir det lettere å både skanne innholdet og oppfatte innholdet. Det gjelder også dem med svake leseferdigheter.

1. Bruk punktlister for å ramse opp

   • Maks en setning per punkt, helst bare noen få ord.

2. Bruk korte ord

   • Velg enkle og korte ord i stedet for formelle eller lange ord.
   • Bruk de ordene brukerne bruker.
   • Unngå fagspråk, gammeldagse ord og moteord.

3. Unngå lange setninger

   • Ett poeng i hver setning.
   • Unngå mer enn 15 ord i en setning.

4. Ett tema i hvert avsnitt

   • Ha maks 3-4 setninger per avsnitt.

5. Lag meningsbærende overskrifter og mellomoverskrifter

   Overskriftene og mellomoverskriftene skal gjengi innholdet i avsnittet. De skal helst være en hel setning.

   • Overskrifter fungerer som veiskilt i teksten og gjør den enklere å skanne og lettere å lese.
   • Mellomtitler bør henge sammen narrativt slik at brukeren forstår det viktigste ved å bare lese dem.
   • Sett de viktigste ordene først.

6. Ikke bruk store bokstaver, kursiv og fet tekst

7. Skriv klarspråk